Sameie og borettslag er to måter å organisere det å bo og eie sammen på. De to eieformene har blitt mer like de siste årene, men det er noen viktige forskjeller. Her er noen av de vanligste misforståelsene om borettslag.
Publisert 18. mars 2025
Når du kjøper bolig i borettslag blir du andelseier. Det betyr at du eier en andel av borettslaget som gir deg enerett til å bruke din egen bolig. Det betyr også at du kan bruke fellesarealene sammen med de andre beboerne.
Det stemmer at det er begrensninger på utleie i borettslag, men det er likevel fullt mulig å leie ut boligen din. Dersom du har bodd i boligen din i minst ett av de siste to årene, kan du leie ut boligen i en periode på opptil tre år. Begrensingene på utleie i borettslag kan bidra til å sikre et godt naboskap uten hyppige utskiftninger. Les mer om utleie her.
Du har ansvar for vedlikehold og orden i boligen din slik at borettslaget ikke får skader eller ulemper.
Borettslaget har et felles vedlikeholdsansvar for blant annet inngangspartier, fasader, fellesområder og tak. Noen borettslag har en vaktmester som for eksempel tar trappevasken, bytter lyspærer i fellesarealene og står for det daglige vedlikeholdet. Som andelseier bidrar du til dette felles vedlikeholdsansvaret gjennom felleskostnader til borettslaget.
Du får skattefradrag på lik linje med selveier. Per statsbudsjettet 2024 får du fradrag for 22 prosent av rentene på din andel av fellesgjelden, dersom du har inntekt du betaler skatt av. I tillegg får du formuefradrag for din andel av fellesgjelden.
Til forskjell fra sameier så kan ikke et borettslag vedta at det skal gjøres en større, ekstraordinær innbetaling for å dekke felles utgifter. I borettslag betaler du for din andel av fellesgjeld og andre felles utgifter ved månedlig innbetaling av felleskostnader til borettslaget. Styret fastsetter hvor mye hver andelseier skal betale i felleskostnader, og styret sender ut varsel dersom det er behov for å øke felleskostnadene. Normalt blir det varslet med minst en måned. Dette gir deg som boligeier i borettslag forutsigbare kostnader.
Det stemmer ikke. Det er du som disponerer boligen din, og velger selv når og hva du vil pusse opp i boligen din. Unntaket er hvis du skal gjøre innvendige ombygginger som griper inn i bærende konstruksjoner, felles rør, ledninger og anlegg. Det krever samtykke fra styret.
Når du kjøper bolig må du i utgangspunktet betale dokumentavgift til staten, og denne avgiften er på 2,5 prosent av omsetningsverdien. Denne avgiften slipper du å betale når du kjøper bolig i borettslag.
En andelsleilighet i et borettslag finansieres vanligvis i to deler: ved innskudd og fellesgjeld. Innskuddet må du stå for selv. En del av beløpet du kjøper boligen for, er del av borettslagets fellesgjeld. Dette står tydelig i prisoversikten.
Fellesgjelden er et langsiktig lån tatt opp av borettslaget, med pant i eiendommen. Du betaler renter og avdrag for din del av fellesgjelden gjennom de månedlige fellesutgiftene.
I et borettslag er det et felles ansvar for vedlikehold, og de fleste borettslag har dugnad en til to ganger i året. Det er ikke dugnadsplikt, men dugnad kan være en fin anledning til å være sosial sammen med naboene dine.
Felleskostnadene i et borettslag inkluderer ofte utgifter til for eksempel vaktmester, vedlikehold, TV og internett, forsikringer, snøbrøyting om vinteren, samt din andel av borettslagets utgifter til kommunale avgifter og eiendomsskatt. Dette gir deg som andelseier forutsigbare, faste utgifter.
Du betaler også ned på din andel av borettslagets fellesgjeld gjennom felleskostnadene hver måned. Hvor mye fellesgjeld borettslaget har kan du sjekke før du kjøper bolig. Du kan også undersøke om borettslaget har planer om å gjøre større oppgraderinger eller vedlikehold, noe som kan føre til en økning av felleskostnadene.
Når det gjelder kjæledyr så er reglene det samme for sameier og borettslag. Dersom det ikke finnes forbud i vedtekter eller husordensregler, vil dyrehold være tillatt. Noen borettslag kan ha regler som gir forbud mot dyrehold, eller som krever at dyrehold kun kan skje etter samtykke fra styret.