Solgte eneboligen da barna flyttet ut

– Vi har alltid visst at vi ikke skulle bli gamle i et stort hus. Det krever for mye vedlikehold, sier Hilde Gjessing.

 

Sammen med mannen Petter Gjessing sitter hun i sin nye stue i en av toppleilighetene i boligprosjektet Alumen. Hjørneleiligheten er stor og lys, og den store terrassen har utsikt mot sjøen og byfjellene.

 

Sammen har ekteparet en sønn på 22 år og en datter på 20 år. I fjor flyttet begge barna ut, og barndomshjemmet på Smørås ble solgt.

 

– Jeg sa det faktisk til Petter den dagen vi flyttet inn i huset på Smørås. Her blir vi boende fram til barna skal flytte ut, sier Hilde Gjessing.

 

Tilbake i BOB-leilighet

 

Ekteparet sin boligreise startet på mange måter der den sluttet. I 2000 kjøpte de sin første BOB-leilighet i Slettebakken borettslag. Så vokste familien, og leiligheten ble etter hvert for trang. Da gikk ferden videre til eneboligen på Smørås.

 

– Vi startet med BOB-leilighet, og nå er vi tilbake i en BOB-leilighet. Og vi har ikke tenkt å flytte på oss flere ganger, forteller Petter Gjessing.

 

– Det var kjempefint for barna å vokse opp i huset på Smørås, men et stort hus med hage betyr også en del jobb. Det er ingen som kommer og gjør det for deg, sier han.

 

Ekteparet begynte letingen etter ny og mindre bolig under koronapandemien. Slik som mange andre fikk de plutselig litt tid til overs, og begynte å kikke på boligannonser.

 

De vurderte først en leilighet i Kranen. BOB-prosjektet ble ferdigstilt i 2021, men både tidspunktet for flytting og planløsningen var ikke helt det de hadde sett for seg.

BOB-medlemskap fra 1971

 

Leiligheten i Alumen-prosjektet kunne imidlertid sjekke av på mange av kriteriene ekteparet hadde satt for sin nye bolig: Tre soverom, heis, stor terrasse og to bad.

 

Da forhåndssalget av leilighetene startet krysset de fingrene, og håpet at hjørneleiligheten med den store terrassen ville bli deres. I kjøpsprosessen hadde de også et ess i ermet med seg: Et BOB-medlemskap fra 1971.

 

– Foreldrene mine kjøpte seg leilighet i Smiberget borettslag i 1972, og da arvet jeg medlemskapet deres. Vi var veldig spente på om det var lang nok ansiennitet til at vi fikk den leiligheten vi ville ha. Men heldigvis kunne vi kunne sprette champagnen til slutt, sier Petter Gjessing.

 

Viktig med nok plass til barn og barnebarn

 

Før sommeren 2023 fikk de endelig flytte inn i sin nye leilighet, og i en overgangsfase ble også de to barna med på flyttelasset.

 

– Vi bodde sammen her i noen måneder alle fire. De fikk lov å teste det ut, men leiligheten ble ikke innredet for dem, forteller Hilde Gjessing med et smil.

 

Nå er sønnen flyttet for å studere i Trondheim, mens datteren har flyttet i kollektiv ikke så langt unna foreldrenes leilighet.

 

– Det viktigste for oss var egentlig å ha nok soverom til barna. Man vet aldri hva som skjer når barna studerer. I tillegg kommer de jo hjem i ferier, sier Hilde Gjessing.

 

Hilde har også tre barnebarn, ettersom hun har en eldre datter fra før.

 

– Her har vi også god plass til overnatting av barnebarn, noe som også var viktig for oss. Jeg tror kanskje det ene barnebarnet mitt savner badekaret litt, men ellers stortrives de i leiligheten og i området her, sier hun.

Nærhet til byen

 

Alumen-prosjektet er bygget på den gamle tomten til metallfabrikken Metallco, og ligger rett ved sjøkanten i Damsgårdssundet. Herfra er det kort vei til både Fløttmannsplassen, Småpudden og Puddefjordsbroen.

 

Petter jobber i sentrum og går til jobb hver dag, mens Hilde tar bybanen et par stopp til sin arbeidsplass på Slettebakken.

 

– Vi er ganske flinke til å bruke byen. Vi går på restauranter, konserter og tar en utepils. Vi har egentlig alt vi trenger innen fem minutter, sier Petter Gjessing, og får støtte fra konen:

 

– Vi trives veldig godt i Damsgårdssundet. Godt Brød arrangerer for eksempel mange ulike aktiviteter, og det er så fint å sitte ute på Fløttmannsplassen. Vi er opptatt av at vi må bruke tilbudene og aktivitetene i området hvis vi vil ha det her, sier hun.

 

Syv kasser med julepynt

 

Noen små endringer har det likevel vært i overgangen fra stort hus og bil, til det urbane livet i sentrum.

 

–  Den største utfordringen har egentlig vært å bli kvitt all julepynten min. Nå har jeg gitt vekk syv kasser på et bruktmarked som pleier å være i området her, forteller Hilde.

 

Bilen ble også med på flyttelasset fra Smørås til sentrum. Den står som oftest parkert på en plass like i nærheten av leiligheten.

 

– Vi bruker den så lite at batteriet har gått tomt to ganger.  Til slutt måtte vi bytte batteriet, ler Hilde Gjessing.