Rekordlav boligbygging utfordrer også BOB
Mens det er full fart i bruktboligmarkedet, er det fortsatt nær full stopp i nyboligmarkedet. BOB håper å legge ut nye prosjekter fra høsten av.
Publisert 12. juni 2025
Kuben er det siste nyboligprosjektet BOB ferdigstilte i Bergen. Her flyttet boligkjøperne inn sommeren 2024.
– Vi jobber hver dag med å finne nye prosjekter, og selv om også 2025 blir et år uten mange ferdigstillinger er det en klar målsetning å få opp boligproduksjonen.
Harald Schjelderup, adm. direktør i BOB, er utålmodig på medlemmenes vegne. Han ønsker å tilby langt flere boliger enn de 67 BOB ferdigstilte i 2024.
– Vi skulle gjerne levert flere nye boliger til våre medlemmer og helst til priser som gjør at enda flere kan få gjøre drømmen om egen bolig til virkelighet. Det er dessverre slik at på tross av de tverrpolitiske ønskene om å få bygget flere og billigere boliger, så er boligbyggingen i Norge historisk lav og de som bygges historisk dyr.
Dyre tomter, lange reguleringsprosesser og en urolig verdenssituasjon har rammet utbyggere hardt de siste årene. Inflasjon, høyere materialkostnader, høyt rentenivå og svak krone har bidratt til både redusert etterspørsel og tilbud i nyboligmarkedet. Byggevarekostnadene til en ny boligblokk har ifølge Statistisk Sentralbyrå steget med hele 47 prosent fra 2020 til 2025.
Ekstra krevende for boligbyggelag
Schjelderup peker på at det er dyrt å sitte lenge med tomter med dagens rentenivå. I tillegg blir ofte antall boliger i et prosjekt redusert gjennom den offentlige reguleringsprosessen.
– Alt dette påvirker lønnsomheten i prosjektene. Jeg tror situasjonen er ekstra krevende for et samvirkeforetak som BOB. Vi har ikke investorer som står klar med penger. Hos oss er det overskudd fra lønnsomme boligprosjekter som finansierer nye boligprosjekter.
BOBs dilemma
Og her står BOB overfor en vanskelig utfordring. En «Catch 22» om du vil.
– Øker kostnadene i prosjektene må vi øke salgsprisene for å opprettholde marginene vi trenger til reinvestering. Det begrenser hvem som har økonomi god nok til å kjøpe boligene vi bygger. Det er et dilemma for en organisasjon som BOB, sier Schjelderup og fortsetter;
«– Vi kan ikke starte prosjekter med høy risiko dersom vi ikke er sikker på å oppnå god nok lønnsomhet. Resultatet er at vi har færre boliger i markedet enn vi skulle ønske.»
Konsekvenser for boligkjøperne
Færre boliger og stor etterspørsel i byområdene fører til at bruktboligprisene stiger. I Bergen steg prisene med mer enn 13 prosent i løpet av fjoråret. Det får konsekvenser for lommeboken til boligkjøpere i alle aldre, men særlig for førstegangskjøperne. I 2024 hadde førstegangskjøpere i Bergen råd til å kjøpe 14,6 prosent av boligene som ble omsatt. I 2010 var tallet 32 prosent (NBBL Førstehjemindeksen).
– Det haster med å få opp tempoet på boligbyggingen i Bergen og Norge. Utviklingen går feil vei. Staten må på banen med både forenklinger og økte ressurser til Husbanken, men det er kommunene som er den aller viktigste aktøren for å legge til rette for økt boligbygging. Og det haster, sier Schjelderup.
Lys i tunnelen
Heldigvis er ikke situasjon helt håpløs. Så sent som i 2023 ferdigstilte BOB 200 nye boliger og vi har mange boliger under planlegging.
– Vi tar sikte på å legge ut i hvert fall to prosjekter i løpet av høsten. Så vil den makroøkonomiske situasjonen og reguleringshastigheten hos kommunene avgjøre hvor raskt vi kan komme i markedet med andre prosjekter. Vi ønsker sterkt å bidra til de ambisiøse politiske målene til regjeringen om igangsetting av 130 000 nye boliger fram mot 2030, avslutter Schjelderup.
