På en av BOBs byggeplasser har man, ved å ta i bruk ny teknologi, klart å redusere strømforbruket på brakkeriggen med mellom 40 og 50 prosent.
Publisert 26. april 2023
BÆREKRAFTIG: Prosjekt- og byggeleder hos Strand, Tomasz Matyjaszczyk, BOBs prosjektleder på Alumen, Sissel Brattfjord og Øyvind Sandstaa i Naeva.
– Vi skal lede an i utviklingen av en mer bærekraftig bygg- og eiendomsbransje. Når noen ønsker å teste ut ny teknologi som kan ta oss i en slik retning, så stiller vi oss selvsagt positive til dette, sier BOBs prosjektleder på Alumen, Sissel Brattfjord.
På BOBs boligprosjekt, Alumen, har nemlig det bergenske teknologiselskapet Naeva brukt det siste halve året til å teste ut sin teknologi for smart strømstyring. Målet er redusert strømforbruk på byggeplassen.
– Elektrifiseringen av byggeplassene er godt i gang, men så langt har det handlet mest om elektrifisering av anleggsmaskiner og utstyr. Brakkeriggene har blitt glemt, men realiteten er at det her sløses mye med strømmen. Vår teknologi gjør det mulig å styre og ta kontroll over energiforbruket på brakkeriggene, noe som i de fleste tilfeller vil medføre betydelig redusert strømforbruk, sier Øyvind Sandstaa i Naeva.
Resultatene fra pilotprosjektet er nå klare. Når man sammenligner Alumen-prosjektet med et tilsvarende referanseprosjekt, så har man oppnådd en reduksjon i strømforbruket i brakkeriggen, med hele 41 prosent.
– Vi er overbevist om at vi med relativt enkle grep kan klare en reduksjon på 50 prosent, sier Sandstaa.
Det er kanskje lett å tenke at det som skjer inne på selve brakkeriggen utgjør lite i et energiperspektiv, sammenlignet med de store og gjerne energikrevende anleggsmaskinene. Ifølge Naeva har imidlertid en middels stor brakkerigg et årlig energiforbruk på 40.000 til 60.000 kWh, mens større brakkerigger kan ha et energiforbruk på 100.000 kWh.
– Dette er betydelig, men vi har altså vist at det med smart styring er mulig å nesten halvere energibruken. Her ligger det ikke bare en betydelig miljøgevinst, men også store økonomiske besparelser, sier Sandstaa.
Han forteller at løsningen baserer seg på et egenutviklet adgangskontrollsystem som ved hjelp av datapunkter automatisk optimaliserer varmestyringen basert på tilstedeværelse av arbeidere. Teknologien er utviklet i samarbeid med Satema som leverer strøm til veldig mange byggeplasser, Mill, som utvikler og produserer smarte varmeovner, samt Cramo som leier ut brakkene.
Samarbeidet mellom Naeva og Mill baserer seg på begge selskaps teknologi som optimaliserer og effektiviserer arbeidshverdagen til prosjektene.
– Det første prosjektet hvor dette har blitt tatt i bruk er altså BOBs Alumen-boligprosjekt ved Damsgårdssundet, sier Sandstaa, som forteller at styring av brakkeriggen bare er første ledd i gründerselskapets satsing på byggeplassen.
– Vi har utviklet en bred plattform, hvor smarte strømsentraler for styring av byggestrøm og lading av anleggsmaskiner bare er noen av mulighetene. Det handler i bunn og grunn om å bruke strømmen så smart og hensiktsmessig som mulig. Dette er en del av det grønne skiftet, sier Sandstaa.
Det finnes ifølge Naeva 40.000 brakker i Norge og kan man oppnå tilsvarende strømbesparelser i disse vil de samlede kostnadene og klimafotavtrykket reduseres kraftig.
For FM Gruppen, som er totalentreprenør på Alumen-prosjektet, er smart strømstyring av brakkeriggen en naturlig del av selskapets kontinuerlige forbedringsprosess.
– Vi har både elektriske gravemaskiner og batteribanker på våre byggeplasser.
Da dette pilotprosjektet kom på banen var vi derfor umiddelbart positive, sier prosjekt- og byggeleder, Tomasz Matyjaszczyk.
Brattfjord forteller at bærekraft står svært høyt på agendaen i alle selskapets boligprosjekter.
– Alumen er et Breeam Very Good-prosjekt. Det innebærer at prosjektet er utviklet med ambisiøse bærekraftmål. Vi tenker miljø og bærekraft i planlegging, underveis i prosjektet og i forhold til alle materialvalg. At ny teknologi gjør at vi også kan redusere energibruken i brakkene på byggeplassen, synes vi selvsagt er svært gledelig. Det blir veldig spennende å følge utviklingen av denne teknologien videre, sier Brattfjord.