- Mer naturlig å gå av enn å fortsette

– Dette ser veldig bra ut.

 

Einar Kongsbakk og BOBs styre er på befaring i Fabrikken 59 i Damsgårdssundet. BOBs styreleder liker det han ser. Den gamle Kavlifabrikken er forvandlet fra et nedslitt næringsbygg til moderne næringslokaler og boliger.

 

- Det er viktig å skape et rimelig balanseforhold mellom bolig og næring. Så lenge BOB tar mål av seg til å være en bevisst områdeutvikler, må vi se på næring som en berikelse for bomiljøet. Vi har langt på vei lykkes i Damsgårdssundet, sier Kongsbakk.

 

BOB BBL sitt styre på befaring utenfor Fabrikken 59 i Damsgårdssundet.

 

Einar Kongsbakk vet hva han snakker om. I en mannsalder har han engasjert seg i områdeutvikling. Som direktør for Nesttun Sentrum og Norsk Sentrumsutvikling har han jobbet for at norske byer og tettsteder kan utvikle seg til både økonomisk bærekraftige bysentra og til arenaer for handel, tjenesteyting, kultur og opplevelse, så vel som for infrastruktur og boligetablering.

 

Dette er erfaring som han har tatt med seg inn i sitt virke i BOBs styre.

 

– Å fylle begrepet «livet mellom husene» med konkret innhold har hele tiden vært en drivende faktor i mitt engasjement. Det har jeg forsøkt å ta et eierskap til i mitt virke som styreleder i BOB.

 

Kongsbakk har brukt mange timer av sitt liv på å utvikle BOB til den organisasjonen den er i dag. På generalforsamlingen i mai neste år går han av som styreleder etter mange år i BOBs styre. I perioden fra 2005 til 2013 var Kongsbakk styremedlem og senere nestleder. Siden 2016 har han ledet styrets arbeid. Til våren er det slutt på en æra.

 

– Ja, vi må kanskje se på det som veldig naturlig at jeg går av nå. Når man har ledet en organisasjon i åtte år, så er det mye mer naturlig å gå av enn å fortsette, smiler Kongsbakk, og fortsetter;

 

– Så ut fra hva som kjennes veldig naturlig, så kjennes det veldig naturlig å ikke ta gjenvalg som styreleder.

 

Kongsbakk i engasjert samtale med styremedlemmene Eva Grimstad, Helge Lilletvedt og Amanda Haugland.

 

Vekst og troverdighet

På Kongsbakk sin vakt har BOB vokst. I løpet av de siste syv årene har antall nye medlemmer økt med om lag 10 000. Ikke minst har BOBs omdømme styrket seg betraktelig. BOB bygger i et bredere geografisk nedslagsfelt, og har også bygget nye utleieboliger for første gang på mange år. Kongsbakk er opptatt av hvordan det har skjedd.

 

– Vi har nå en administrasjon i BOB som er konsistent og godt samkjørt. Resultatene de siste årene er et resultat av at BOBs ledelse har snudd stein for stein for å profesjonalisere organisasjonen og styrke lønnsomheten i den underliggende driften. Dette ser vi til fulle nå som nyboligmarkedet er svakt.

 

- Styret har vært sterkt medvirkende i denne prosessen, har stilt gode spørsmål og gitt ryggdekning når det har vært behov for det. Jeg synes vi her har klart å opprettholde den nødvendige avstanden mellom administrasjonen og styret, forteller Kongsbakk.

– Styret er svært tilfreds med den årlige omdømmeundersøkelsen hvor vi ser at BOBs omdømme er stabilt høyt, og at BOB oppleves som en pålitelig og troverdig aktør. Mennesker stoler på oss. Vi er en aktør som ikke bare bygger boliger og så forsvinner, men også tar ansvar for livet mellom husene.

 

– Hvorfor blir BOB oppfattet som troverdig?

 

– Troverdig handler for meg mer om hvordan vi forvalter og betjener medlemmene og kundene våre, enn «bare» byggeriene våre. Det er i det daglige livet – i livet til folk flest – at BOBs troverdighet teller. Der leverer BOB. Så må nok jeg samtidig erkjenne at det fra tidligere år er saker som har skadet BOBs omdømme. Både fantasiprosjektet Trenezia i Store Lungegårdsvann og balkongsaken i Portalen skulle jeg gjerne vært foruten. Heldigvis er sakene i ettertid håndtert klokt.

 

Liaparkens verksted er en av mange deleløsninger styremedlemmene fikk se med egne øyne på befaring i BOB sitt nyeste borettslag.

 

BOBs dilemma

BOB-styrets befaring har flyttet seg til Liaparken.

 

– Blir deleløsningene brukt av beboerne?, spør styremedlemmene.

 

Det nyoppførte borettslagets treningsrom, verksted og øvrige deleløsninger blir inspisert. Her har BOB bygget 127 boliger på et tidligere urørt område rett ved Liavatnet. Prosjektet er stort, og BOB har tatt en betydelig risiko ved å bygge her. Kongsbakk mener at BOB står overfor et dilemma som områdeutvikler:

 

– Verden opplever en tiltagende grad av sentralisering. Og innenfor den sirkelen ser vi en stadig tiltagende grad av urbanisering, der det er krav om å bevare grønn struktur og jordbruksland. 70 til 80 prosent av fremtidens hus allerede er bygget. Når du legger alt dette til grunn, blir prisene for å bygge boliger i utgangspunktet så høye, at det blir fryktelig vanskelig for en verdibasert, og ikke minst en samvirkebasert boligbygger som BOB å kunne konkurrere med utbyggere som tar mye høyere risiko og som sitter igjen med mye større fortjeneste når alt kommer til alt.

 

– Hva er løsningen på det?

 

– Det er viktig at vi definerer vårt samfunnsansvar og rolle i dette bildet. Her er blant annet borettslagsmodellen en viktig faktor. For det er ikke bare snakk om å selge én bolig, det er snakk om å tilby boliger til de som trenger det, på en måte som gjør det mulig for dem i det hele tatt å kunne kjøpe en bolig.

Boligbyggelagene som virkemiddel for å løse boligkrisen

Kongsbakk har følgende oppfordring til politikerne:

 

– Vi lever i en verden som er fri for alle og vi lever i et marked. Men det spørs om ikke boligbyggelagene organisert som samvirker burde ha andre rammebetingelser enn en hvilken som helst boligbygger, der utbytte er selve drivkraften. Nettopp fordi at BOB er bygget på samvirke, og det er medlemmenes penger vi forvalter. I BOB det er ingen som henter ut store gevinster. Overskudd brukes til å styrke egenkapital for å kunne bygge nye boliger. Nå er de samvirkebaserte boligbyggelagene underlagt akkurat de samme begrensningene og restriksjonene som alle andre utbyggere. Dette er jo selvfølgelig et politisk umulig spørsmål å berøre, men jeg tror likevel at det må kunne drøftes om boligbyggelagene kan være et virkemiddel for å få løst boligkrisen på sikt, sier Kongsbakk.

 

Styret utenfor Birkeveien 38-44 på Landås. Her tilbyr BOB medlemmene 36 utleieboliger.

 

Bråk rundt utleieboliger

Siste stopp på BOB-styrets befaring denne solfylte høstdagen er Landås. Harald Schjelderup, adm. direktør i BOB, peker på et stort bygg i Birkeveien. Blokken inneholder 36 utleieboliger.

 

– Det er flere områder jeg skulle ønske at vi var kommet lenger på. Utleieboliger er et eksempel. Det å leie ut boliger kan være en måte å møte boligkrisen på. Men det har vært et vanskelig område for oss å ivareta.

 

Det ble bråk da BOB i 2015 solgte en rekke utleieboliger i Sandviken. Byggene stod overfor et stort rehabiliteringsbehov, og det var et spørsmål om BOB kunne klare å håndtere dette økonomisk. I tillegg var det behov for å styrke egenkapitalen slik at BOB kunne investere i andre områder. Kongsbakk var den gang styremedlem.

 

– Jeg forsvarer fortsatt valget om å selge utleieboligene vi eide i Sandviken. Det var det beste for BOB. Dessverre så hadde vi ikke kontroll på at kjøperen ville selge boligene videre. Men vi lærte noe av prosessen den gang. Etter en administrativ vurdering har BOB besluttet å sette i gang et forprosjekt for rehabilitering av bygget i Birkeveien. Det er et verdivalg.

 

– Jeg skulle også ønske at vi var kommet lengre i arbeidet med å hjelpe unge voksne inn på boligmarkedet. Jeg tror mange da tenker å hjelpe dem med å kjøpe sin første nye leilighet. Men for de aller fleste er veien inn på boligmarkedet å kjøpe en bruktbolig. På sikt vil tilgangen av brukte boliger øke i takt med at vi bygger nye boligprosjekter, sier Kongsbakk.

Einar Kongsbakk er styrets representant i valgkomiteen. Nå skal han bidra til å finne sin egen etterfølger. 

 

Bidrar til å finne sin egen etterfølger

Denne høsten starter arbeidet med å finne 73-åringens etterfølger. Styret har pekt ut Kongsbakk som styrets representant i BOBs Valgkomite.

 

Hvilke kvalifikasjoner mener du BOBs neste styreleder bør ha?

 

– Det må være evnen til å inspirere, fordele og mot til å lede. Det kreves en forståelse av utviklingen i samfunnet – generelt og lokalt. Forsøke å se hvordan samfunnet utvikler seg, og i praksis finne løsninger på hvordan dette konkret kan løses. Styret trenger ikke fagkompetanse innen husbygging. Det har administrasjonen i rikelig monn. Styret trenger kompetanse, mot og vilje til å lede, treffe avgjørelse og forvalte. BOBs styreleder skal lede og anrette de forslagene som kommer fra en svært kompetent administrasjon. Om BOB skal hinke eller gå, er administrasjonens oppgave, avslutter Kongsbakk.