- Krydde av barn i gatene på Dokken

– På hjørnet der oppe var gutterommet mitt, sier Geir Mikkelsen.

 

Han peker opp mot den gråhvite murbygningen øverst i Bredalsmarken. Bak han suser trafikken forbi. De hvite blokkene i bakken er et velkjent syn for alle som kjører fra Puddefjordsbroen mot Nøstet.

 

Sammen med foreldrene og en eldre søster flyttet Mikkelsen inn i Dokken borettslag i 1948, samme år som borettslaget var ferdig bygget. Treromsleiligheten i femte etasje var barndomshjemmet hans i over 18 år.

 

Medbrakt komfyr ga avslag i prisen

 

I årene etter krigen var det stor boligmangel i Bergen, og Dokken var det første borettslaget BOB bygget. Da foreldrene til Mikkelsen kjøpte leiligheten i 1948 var innskuddet på 3500 kroner, inkludert komfyr.

 

– Hadde du med egen komfyr var prisen kun 3000 kroner. Det er fascinerende å tenke på at komfyren utgjorde så mye av prisen, sier Mikkelsen.

 

Leilighetsbyggene på Dokken ble regnet som vakre og moderne leilighetsbygg i mur, inspirert av den funksjonalistiske stilen som slo gjennom i Norden på 1930-tallet. Det var lov å bygge fem etasjer uten heis, noe som etter hvert ble utfordrende for familien på fire.

 

– Min far var hjertesvak, så det ble etter hvert krevende for han å gå opp fem etasjer. Men vi fikk lov av naboene å sette opp en stol mellom tredje og fjerde etasje. Der kunne min far ta seg en hvil før han fortsatte videre oppover, forteller Mikkelsen.

Hentet melk i kjelleren

 

Etter at Dokken borettslag ble ferdigstilt, fortsatte BOB byggingen i området. Borettslaget Professor Hansteens gate stod ferdig i 1950, og borettslaget Welhavensgate ble ferdigstilt i 1953.

 

Mikkelsen minnes en fin oppvekst med mange lekekamerater rett utenfor døren. De hadde kort vei til Møhlenpris skole, og på fritiden lekte de i gressbakkene overfor Bredalsmarken. De bygget hytter i trærne og spilte ball i gatene med skrubbsår på knærne.

 

På den tiden hadde familier flest ikke TV, og mange hadde heller ikke kjøleskap.

 

– Vi hadde heldigvis kjøleskap, men kameratene mine i oppgangen bortenfor hadde ikke. De løp fra femte etasje og ned i kjelleren for å hente melk, forteller Mikkelsen.

 

Kattepinn og blydunk mellom blokkene

 

Både bak og mellom blokkene var det forbudt med ballspill.

 

– Det var spesielt en nabodame som kjeftet på oss for at vi sparket ball bak blokkene. Havnet ballen på balkongen hennes, så vi den aldri igjen. Hun må ha fått et stort lager med fotballer etter hvert, sier Mikkelsen.

 

Men ballspill-forbudet stoppet ikke barnas kreativitet. Garasjetaket midt i bakken ble fort til nabolagets lekeplass. Her lekte de kattepinn og blydunk, to typiske gateleker fra Bergen.

 

– Det er kanskje ikke så mange barn i dag som vet hva blydunk er. Men vi fikk tak i kabler med blyrester som vi smeltet om til store flate rundinger. Disse kastet vi på opptegnede ringer, og det var om å gjøre å få blydunken fra ring til ring, forteller han.

Trafikken øker på Dokken

 

På midten av 1950-tallet endret miljøet på Dokken seg. Da Puddefjordsbroen åpnet i 1956, økte trafikken i området betraktelig. Mikkelsen husker trafikkstøyen som til tider voldsom.

 

– Min mor hadde sine helseutfordringer hun også, og til slutt klarte hun ikke å sove på grunn av trafikkstøyen. Det endte med at hun flyttet sengen sin ut i entreen, det eneste rommet uten vindu ut til gaten, sier han.

 

Treromsleiligheten til familien ble på den tiden regnet som romslig, men Mikkelsen delte rom med søsteren i mange år. Gleden var derfor stor da søsteren flyttet ut, og han fikk rommet for seg selv. På veggene hang han opp store plakater med Elvis og Doris Day.

 

Fin oppvekst

 

Buekorps var også en stor del av Mikkelsens barndom og oppvekst. I 1952 begynte han i Nygaards Bataljon, og gikk hele veien til han selv ble sjef i 1962.

 

Han husker en oppvekst der de alltid hadde besøk, og en mor som ofte inviterte til samlinger for buekorpset. Da stuet de seg sammen i leiligheten i femte etasje, gjerne før en felles buekorpsmarsj.

 

– Det var skikkelig fint å vokse opp på Dokken. Jeg har fortsatt kontakt med to kamerater som bodde i den samme blokken som meg. Det er veldig kjekt, sier Mikkelsen.