Hjertet hennes slår for bygda

– Hva skal vi med bystatus? Voss er best som bygd, smiler Kari Traa.

I en svart Toyota Hilux, kommer hun rullende inn på Vangen.

– Hopp inn, så tar vi en liten Vossasafari, sier hun.

Folk som fyker rundt i luften

Ekstremsportbygda Voss har i en årrekke tiltrukket seg adrenalinsøkende mennesker fra hele verden. Det begynte med ski, men det har ballet kraftig på seg. På fine dager fyker det folk rundt i luften, mens elvene fylles med fartsglade friskuser.

– Naturen her har utrolig mye å by på. På et lite område er det både ville fjell og elver, noe som gjør Voss til et eldorado for alle som er opptatt av å være ute. Det er alfa og omega for Voss, sier Traa.

Etter at hun la skiene på hyllen, er hun selv en av de som «fyker rundt» i luften over Vangen.

– På det meste har jeg kanskje hatt 250 fallskjermhopp på en sesong. Jeg er fortsatt aktiv, men etter hvert som man blir eldre oppdager man at det kan være gøy å vanne blomster også. Før kunne jeg ikke brydd meg mindre, men nå synes jeg faktisk at det er kjekt, sier Traa.

Berre Voss er Voss

Men hva er det egentlig med Voss? Bygda vokser kraftig, og bare i 2024 tok hele 518 personer med seg flyttelasset fra andre steder i landet for å bosette seg mellom fjellene på Voss. Traa understreker selv at hun ikke sitter på fasiten, men tror selvsagt at den vakre naturen er viktig. Det samme er bygdas store engasjement og frivillighet.

– Frivilligheten står fortsatt enormt sterkt på Voss. Folk engasjerer seg og bidrar, slik at vi kan få til alle arrangementene som Voss er kjent for, sier Traa.

 
Hun forteller at hun fikk sjokk da hun bodde i Oslo og oppdaget at man kunne betale for å slippe å delta på dugnaden i borettslaget.

– For en som er oppvokst med en sterk dugnadsånd, med en holdning om at «alle må stille for at vi skal få det til», så var dette et lite sjokk, ler Traa.

– For de som vil leve meningsfylte liv

Tonje Ljones Såkvitne, ordfører på Voss, støtter Traa i sine betraktninger rundt frivillighetens betydning.  

– Den gjør det ikke bare mulig å få ting til, den skaper også et fellesskap og bidrar til involvering. Med mange innflyttere fra inn- og utland, så er dette viktig, sier Ljones.

Hun forteller at bygda i tillegg til de mer «ekstreme» aktivitetene også har et rikt kultur- og organisasjonsliv.

– Og det er nettopp det som er så bra med Voss. Vi har Vossajazz, countryfestival og Ekstremsportveko, for å nevne noe. Det skjer noe hele tiden, sier Ljones Såkvitne.

Men hva med arbeidsplasser? Hvor lett er det for alle innflytterne å finne seg jobb?

– De fleste flytter jo kanskje til Voss uten å ha en jobb. Vi rekrutterer derfor svært bredt og har også en svært lav arbeidsledighet. Vi har både sykehus, skoler og sykehjem, i tillegg til et stadig bredere næringsliv. Det mange kanskje ikke vet, er at vi også har et spennende høyteknologimiljø. Vi kan derfor tilby en enestående miks av naturopplevelser og gode jobber. Voss er derfor bygda for de som vil leve meningsfulle liv, sier Ljones Såkvitne.

Rom for mer enn ekstremsport

Lars C. Pedersen er administrerende direktør i BOB Eiendomsutvikling, og har selv vokst opp på Voss. Han forteller at noe av de som gjør Voss til Voss, er den positive innstillingen som gjennomsyrer bygda.

– Selv spilte jeg mest tennis, noe som ikke var spesielt vanlig da vi kom til Voss på 80-tallet. Det fantes en tennisbane, men den var lite brukt, gjengrodd og til nedfalls. Faren min tok fatt i dette og både luket og engasjerte andre. Etter hvert ble det et ganske bra tennismiljø på Voss, sier Pedersen.

Han spilte også i rockeband og forteller at de faktisk gjorde det ganske bra.

– Vi vant Radio1-prisen på Eggstockfestivalen, mimrer Pedersen.

– Men det er akkurat dette som er så bra med Voss. Det er stor bredde og både plass til og aksept for at folk holder på med forskjellige ting. Både befolkningen og kommunen stiller opp. Det tror jeg er ganske unikt, sier Pedersen.

Livet i en Hilux

Etter en kaffe og en kanelknute på en av Vangens hippeste kaféer, setter vi oss i Hiluxen. I bilen finnes blant annet et kaffekrus, en sprayboks med hårspray og en tennisracket hun bruker for å kaste ball med hunden.

– Det hender at bilen kan være vanskelig å få i gang. Da sprayer jeg bare litt hårspray i luftfilteret og så starter den med en gang, ler Kari.

– Tennisracketen bruker jeg ikke til tennis, men for å kunne «kaste» ball med hunden. Jeg har en vond skulder, så for å slippe å kaste ballen, slår jeg den med racketen, smiler Kari, før hun fortsetter: 

– Hiluxen er en bruksbil jeg ikke trenger å være redd for. Jeg har også kommet til at fremfor å kjøpe en ny, så er det ganske bærekraftig å bruke denne opp.

Den grønne bygda

 

Turen går videre over elven Vosso, før vi svinger raskt innom det gamle Tine meieriet, som Traa eier sammen med noen andre vossinger.

– Her har vi både hatt «Smalahove Drive Thru» og flere andre gøye arrangementer. Vi har store planer for det gamle meieriet, men det får vi heller komme tilbake til, sier Traa.

Vi tar snarturen innom Vatletun, hvor BOB er i gang med byggingen av andre byggetrinn, samt huset hvor Traa bor med samboer og to barn.

Vi fortsetter langs vannet før vi begynner å svinge oss oppover. En smal grusvei tar oss gjennom den tette granskogen. Vi passerer et litt slitent stabbur, før skogen etter hvert åpner seg opp. Herfra har vi en nydelig utsikt over Vangsvatnet og Voss.

– Paragliderne har dette som et av sine startsteder. Det brukes mest til trening, men på en dag med god oppdrift kan man komme seg over og lande på gressbakken på andre siden. Herfra ser man Voss i all sin prakt, sier Traa.

Flyttet hjem igjen

Hun flyttet selv tilbake til Voss for snart 15 år siden. Da hadde hun bodd nesten ti år i Oslo, noe som var praktisk som toppidrettsutøver.

– Jeg var gravid og ville at barna skulle få samme oppveksten som meg. Heldigvis mente faren det samme. Han hadde faktisk et ønske om å flytte til Voss før vi ble kjærester, sier 51-åringen.

Nå har hun to barn på 12 og 14 år. Hun er aktiv i driften av Kari Traa, men har en ganske fristilt rolle som gjør at hun disponerer tiden og dagene sine slik hun selv ønsker.

– Jeg stortrives på Voss og kunne ikke bodd noe annet sted. Jeg er derfor veldig glad for at jeg valgte å komme hjem igjen til verdens vakreste bygd, sier Traa.