Her dyrker de blomster, bær og godt naboskap

– Det har blitt et naturlig samlingspunkt for beboerne i sameiet, sier Marit Husa, leder for sameiet 1912.

 

Holder meg i aktivitet

 

Vi møter noen av beboerne i 1912. Til ære, og glede, for fotografen går de i gang med å høste både gulrøtter, sukkererter og rabarbra.

– Da jeg skulle flytte fra enebolig, så var dette med egen hage noe jeg var sikker på at jeg kom til å savne. Jeg var ikke klar over at det ville være så bra som det faktisk er her. Det var derfor en stor og positiv overraskelse, sier Solveig Overland (77).

Hun er en av sameiets eldste beboere og forteller at arbeidet i takhagen er noe av det som gir henne mye glede.

– Det er jo sesongarbeid, med rydding og planting om våren, så er det litt luking og stell i løpet av sommeren og høsten. Dette er ikke bare kjekt arbeid, det holder meg i aktivitet, sier Overland.

Stine Sofie Grindheim Simonsen kunne ikke vært mer enig.

– Det er sosialt og så er det jo deilig å kunne gå opp her og plukke noen jordbær og litt urter, sier Grindheim Simonsen.

Har slått ut i full blomst

BOBs transformasjon av Damsgårdsundet nærmer seg slutten. En ny bydel har vokst frem, noe alle som beveger seg i området har fått med seg.

 

På gateplan har butikker og restauranter poppet opp. Men det ikke alle har fått med seg, er at det på toppen av de nye boligene, så har den ene takhagen etter den andre slått ut i full blomst.

– Med utsikt mot Ulriken dyrker vi blant annet bær, salater og poteter. I tillegg er det selvsagt mye blomster. Å ha muligheten til å dyrke egne grønnsaker og gå i egen hage, samtidig som man bor midt i byen er fantastisk. Det har blitt utrolig flott, sier Husa.

På toppen av 1912s to bygg er det én takhage på hvert bygg. Her har de også parsellhager, hvor dyrking av de spiselige vekstene foregår. I tillegg er det hager mellom townhousene.

– Jeg tror mange ville blitt overrasket over hvor frodig det egentlig er, sier Husa.

Takhager på nesten alle tak

Prosjektleder hos BOB Eiendomsutvikling, Terje Grønlund, forteller at de har bygget takhager på veldig mange av sine prosjekter langs Damsgårdssundet.

– Takhagene varierer noe i omfang og størrelser, men vi har etablert hager både på 1912, Viken Amfi, Krohnviken og Portalen. Sist ut er Fabrikken hvor vi har etablert en mindre felleshage, samt at hver leilighet i prosjektet har fått sin egen hageflekk på taket, sier Grønlund.

I tillegg er det etablert enklere takhager på Alumen og Kranen, samt at det fem år gamle boligprosjektet Campbells også har fått takhage i etterkant.

– Det viser at det er mulig å etablere takhager på eksisterende bygg, så lenge man beregner belastning og vekter godt, sier Grønlund.

– På Alumen og Kranen er det også etablert store plantefelt, så dersom sameiet ønsker å plante spiselige vekster senere, så er det mulig, sier prosjektleder hos BOB, Sissel Brattfjord.

Sol og sosiale soner

Til sammen betyr det at BOB har etablert store og små takhager på åtte av sine prosjekter langs Damsgårdsundet. Direktør for BOB Eiendomsutvikling, Lars C. Pedersen, forteller at takhagene handler om en rekke ting, men blant annet om å skape hyggelige uteoppholdsrom for beboerne.

– I sentrumsnære prosjekter som de langs Damsgårdssundet er det begrenset med uteoppholdsareal på gateplan. For å skape hyggelig oppholdsrom, og for å tilfredsstille kommunens krav til uteoppholdsareale, har vi tatt i bruk takene. Vi har valgt å legge en del i dette, slik at det blir gode sosiale soner for beboerne i prosjektene, sier Pedersen.

Han fortelle at takhagene også har en annen funksjon, nemlig at de gir beboerne bedre solforhold.

– Solforholdene oppe på takene er mye bedre enn nede på gateplan. På takhagene kommer beboerne rett og slett opp i solen, noe som har stor verdi for mange, sier Pedersen.

Mange viktige funksjoner

Daglig leder hos anleggsgartner Boasson og selskapet Mattak Norge, Sigurd Boasson, forteller at det er mange fordeler med å etablere takhager på urbane boligprosjekter.

– Takhagene tar i bruk areal som ellers ville lagt øde, noe som er viktig og har stor verdi for de som bor i disse boligene. Men takhagene handler om mye mer. De svarer nemlig ut flere viktige bærekraftsmål, De håndterer og forsinker overvann, samtidig som de gir mye bedre boforhold for fugler og insekter. Sistnevnte er viktig, da vi ikke bare har en klimakrise, men også en naturkrise. Det er derfor viktig å legge til rette for at bier og insekter har gode bo- og vekstvilkår, sier Boasson.

Selskapet har vært involvert i flere av BOBs takhageprosjekter og takhagen på Sameiet 1912 var den første spiselige takhagen de bygget.

– Her er vi også med og drifter taket videre. Vi er dermed med fra planlegging, bygging og drift, sier Boasson.