– Garantien for et godt liv

– Det har vært FANTASTISK, og det kan du skrive med store bokstaver, sier Helga Pedersen (87).

 

– Jeg har ikke vantrivdes én eneste dag, sier Berit Fivelstad (89).

 

Må bæres ut

To påfølgende februardager for 62 år siden flyttet de to aldrende, men uforskammet spreke, damene inn i hver sin leilighet i Slettebakken borettslag. Siden har de vært naboer i tykt og tynt i samme trappeoppgang.

– Å bo her har vært garantien for et langt og godt liv, ler de to gode venninnene.

 
Slettebakken borettslag ble bygget på slutten av 50- og begynnelsen av 60-tallet. Svært få av dem som flyttet inn den gang bor her fortsatt, men Pedersen og Fivelstad har ingen planer om å flytte på seg.

– Jeg bor her til de bærer meg ut, sier Pedersen.

– Jeg er jo et par år eldre enn Helga, så jeg er heldig som har hun til å passe på meg, ler Fivelstad, som tross sine nesten 90 år klarer seg utmerket godt på egenhånd.

13 barn i oppgangen

Da de flyttet inn i lavblokken var Slettebakken på landet. Utenfor beitet det både sauer og kuer, og damene forteller lattermildt om diverse prydplanter som ble offer for drøvtyggernes jakt på fôr.

– Det hendte vel at noen av tulipanene ble offer for barnehender også, minnes de to.

På det meste var det 13 barn i de åtte leilighetene i oppgangen.

– Da var det liv her. Vi mødrene var jo hjemme med barna som stortrivdes i gaten og løp inn og ut av leilighetene uten å tenke så mye på hvem som bodde hvor, sier Pedersen, som selv hadde fire barn i leiligheten.

– Vi hadde bare to soverom, men det var ikke noe problem. Det var slik det var på den tiden, sier hun.

– Det var et yrende liv, sier Fivelstad, som selv oppfostret to barn i borettslaget.

– Vi hadde det derfor litt romsligere oppe hos oss, ler hun.

Best av alt er naboskapet

Pedersen og Fivelstad forteller at borettslaget den gang var s�� å si selvforsynt med alt de trengte i det daglige. I første etasje på blokken hvor det i dag er borettslagskontor, var det både fiskebutikk, fruktforretning, kolonial, kjøttforretning, meieri, en kiosk, samt en egen skomaker.

– Sletten senter åpnet 11. mars, på treårsdagen til min sønn, som ble født bare én måned etter at vi flyttet inn, sier Pedersen.

Da senteret åpnet dørene i 1964 var det landets første kjøpesenter. Selv om butikkene er borte fra borettslaget har beboerne fortsatt kort vei til alt de trenger i det daglige.

De to eldre damene er likevel ikke i tvil om hva det er som har gjort Slettebakken borettslag til et så godt sted å bo.

– Det gode naboskapet. Vi mødrene var jo hjemme da barna var små. Vi kjente derfor alle naboene godt, og flere ble også gode venner, sier Fivelstad.

– Det var kanskje mer sosialt på den tiden enn det er i dag. Vi feiret ulike anledninger sammen, som for eksempel nyttårshelgene. Da begynte vi i én leilighet og endte opp i en annen, ler Pedersen.

Hun er enke etter at mannen døde for over 20 år siden, mens Fivelstad ble enke for bare noen år siden.

– Vi har tatt vare på hverandre, og etter hvert som vi har blitt eldre har vi holdt et øye med hverandre og hatt kontroll på at det står bra til. Det har vært og er trygt, sier Fivelstad.

Klorer seg fast

Damene kan ikke få understreket nok at de har levd et fantastisk liv i borettslaget.

– Jeg har rett og slett hatt det så godt her at jeg aldri har ønsket å bo et annet sted, sier Pedersen, som får støttende nikk fra naboen.

– Nå er vi uansett for gamle til å flytte på oss, så nå klorer vi oss fast, ler Fivelstad.