Energikartlegging lønner seg

På en kald og grå januardag er Theodora Sideridis på befaring hos borettslaget Fagernes 17 i Sandviken. Borettslaget består av 28 leiligheter fordelt på syv etasjer. Bygningen fra 1952 ligger idyllisk til helt nede ved sjøkanten.

 

På befaringen går Sideridis gjennom hele bygningen, både utvendig og innvending. Hun ser etter hvor det er muligheter for oppgraderinger og vedlikehold, som på sikt kan spare borettslaget for penger.

 

– Det er en veldig spennende jobb, og akkurat nå er det mange som er interesserte i å spare penger på strøm, sier Theodora Sideridis, miljørådgiver i BOB.

 

Daglig gir hun råd til styrer i borettslag, sameier og eiere av næringsbygg om energibesparende tiltak. 

Vil spare penger på oppvarming

 

Borettslaget i Sandviken har gjort små oppgraderinger de siste årene, men fortsatt er det mye som begynner å bli klart for utskiftning og oppgradering.  

 

– Vi har en god del vedlikehold som må gjøres i tiden fremover, og da er det greit å gjøre de riktige tingene. Energi er jo noe man kan spare mye penger på, sier Jostein Haavik, som sitter i styret i borettslaget.  

 

Særlig merker borettslaget at det er blitt dyrere med oppvarming. Leilighetene varmes opp med en sentralfyr som bruker kostbar bioolje.

 

– Vi synes også det er spennende å høre om mulighetene for lokal energiproduksjon, som solcellepaneler på taket, sier Haavik.

Et viktig verktøy for styreledere

 

Mange har kanskje tenkt tanken. Hvor mye penger kan spares på å bytte ut de trekkfulle vinduene? Eller vil det lønne seg å bytte ut varmepumpen som synger på siste verset?

 

Når energikartleggingen er gjennomført vil styret i borettslaget eller sameiet motta en rapport fra BOBs miljørådgiver om dagens energibruk, og forslag til ulike tiltak som kan gjøre boligene mer energieffektive. Det kan for eksempel være etterisolering av fasaden, eller utskiftning til balansert ventilasjon.

 

Rapporten vil også si noe om hva som er økonomisk forsvarlig å gjennomføre, og hvor mye penger som kan spares på de ulike tiltakene.

 

– En slik rapport kan være gull verdt for styret og styreledere. Store oppgraderinger koster ofte mye penger, og rapporten kan være fin å ta med som underlag når et årsmøte eller generalforsamling skal beslutte hvilke tiltak som skal iverksettes, sier Sideridis.

Tilpasser tiltakene til bygningene

 

Energikartleggingen tar hensyn til bygningens tilstand og alder. Er det snakk om et nytt bygg er det mest aktuelt å se på mulighetene for lokal energiproduksjon, som for eksempel solceller.

 

På gamle bygg vil det legges mer vekt på hva som kan oppgraderes, og hva som bør vedlikeholdes i løpet av de neste årene.

 

– Vi ser alltid på vedlikehold og rehabilitering før vi ser på energi. Det er ikke vits i å ha solceller på taket dersom det er et veldig trekkfullt bygg. Da er det andre ting som bør gjøres først, sier Sideridis.

 

Kartleggingen gir styret en oversikt over langsiktige tiltak, men noen ganger blir det likevel avdekket såkalte strakstiltak. Det kan være ting som beboere kan gjøre selv, eller sette i gang med uten at det krever mye forarbeid.

 

– Nylig ga jeg råd til et sameie bestående av fritidsboliger på Ustaoset om å isolere varmtvannsrør, og bygge inn en ytterdør som ikke var i bruk. Det gjorde de med en gang, og dermed har de raskt kommet i gang med å spare penger på strøm, sier Sideridis.

Satser på energirådgivning

 

Høye strømpriser og et større fokus på å redusere energiforbruket, har ført til at etterspørselen etter tjenester som miljørådgivning har økt. BOB har et helt team med rådgivere som har både teoretisk og praktisk erfaring.

 

Nylig ble også filming med drone en del av tilbudet i energikartleggingen. Dronen har termisk kamera og kan filme tak, vegger, vinduer og grunnmur for å finne energilekkasjer.

 

Både sameier, borettslag og eiere av næringseiendom kan be om en kartlegging fra BOB. Gjennom Enova kan også de fleste borettslag og sameier få støtte til kartlegging av smarte klimatiltak. Her bistår BOB med søknaden.

 

–  Generelt er snittalderen på mange sameier og borettslag ganske høy, og mye er modent for utskiftning. Det er mer bærekraftig å rehabilitere eksisterende bygg enn det er å bygge nye, sier Sideridis.

 

–  Derfor er det viktig å lage en plan for godt og bærekraftig vedlikehold, og for mange eldre bygninger blir energikartlegging en viktig del av beslutningsgrunnlaget for hvilke tiltak som skal iverksettes.