Aktuelt

Dette krangler naboer om

Vanligvis går livene sin vante gang i borettslag og sameier, men iblant oppstår det konflikter. Konflikthåndtering er derfor blant problemstillingene som ofte dukker opp på BOB-juristenes bord.

Publisert 12. mai 2022

De uvanlige nabokonfliktene

 

Kan jeg ha slange som husdyr eller en duekleiv på altanen? Eller kan en andelseier kreve å få se TV hos styreleder når vedkommende har problemer med kabel-TV? 

– Vi får en del rare spørsmål, og dette er nok noen av de mer kuriøse, sier leder for juridisk rådgivning hos BOB, Anders Håvardstun. 


Konflikter om parkering og lading av elbil

 

Spørsmålene juristene våre får som handler om naboklager og konflikter i boområdet er mange og forskjellige, men noen temaer går igjen. 

 

Hvordan er parkeringen organisert, har styret anledning til å flytte på parkeringsplasser og kan beboere tvinges til å bytte plasser? Dette er noen av de vanlige spørsmålene. 


– I tillegg har selvsagt dette med lading av el-biler kommet til som et svært hyppig tema.


Hvordan skal man for eksempel forholde seg til de som var tidlig ute og etablerte egen ladestasjon? Disse har allerede betalt for ladestasjon av egen lomme. Kan de da tvinges til å være med på en ny, felles løsning for borettslaget?


– Her finnes det ikke et ja- eller nei-svar, men det er viktig at styrene i borettslagene lager noen enkle, men tydelige regler på hva som gjelder, slik at de unngår fremtidige konflikter knyttet til dette, råder Håvardstun. 



Leder for juridisk rådgivning hos BOB, Anders Håvardstun. 

«– Parkering er et gjentakende tema og en vanlig problemstilling i mange borettslag og sameier»

Utfordringer med påbygg og ombygging


En annen vanlig problemstilling som juristene ofte møter på handler om påbygg og ombygginger. Dette gjelder mest i rekkehuslagene og kan fort føre til noen utfordringer. 


– Kommer det for eksempel en lekkasje i påbygget dekkes ikke dette av den personlige innboforsikringen, men av boligselskapets boligforsikring. Dersom det ikke er inngått nærmere avtale om fordeling av vedlikeholdsplikten vil det i mange tilfeller innebære at det er fellesskapet som til slutt må dekke skadene på påbygget, sier Håvardstun. 


Han understreker at problemet ofte er at man i borettslag og sameier ikke tenkte over denne problemstillingen da man sa ja til at beboeren kunne bygge på eller bygge om. 


– Tydelige vedtak hvor fremtidige konsekvenser også inngår er viktig for å unngå konflikter.

 

Busker og trær kan føre til naboklage

 

Boligselskaper bruker ofte mye tid og penger på å opparbeide og vedlikeholde frodige grøntområder. Det øker bokvaliteten og mye av arbeidet gjøres på dugnad, men det er ikke fritt for at det likevel kan oppstå konflikter. Noen ganger er busker og trær til besvær.

 

– Trær og busker er gjerne også bakgrunn for voldsomme diskusjoner. Om et tre oppleves som et problem handler ofte om hvilken side av treet man bor på. Trær vokser seg store og de kan derfor skygge for solen. Noen ønsker dem derfor fjernet, mens andre synes kanskje at det er grøntområdets stolthet, sier juristen. 

 

Internt i boligselskaper reguleres dette av Eierseksjonsloven og Borettslagsloven. 

Leder for juridisk rådgivning hos BOB, Anders Håvardstun. 

«– Det er som regel alltid best å løse konfliktene uten å involvere eksterne. Snakk sammen og få beboerne til å snakke sammen. Det er mitt beste råd til styrene.»

Løs konfliktene med dialog og dokumentasjon


Håvardstun forteller at konflikter ofte løser seg over en kopp kaffe og ved at styret legger til rette for god dialog.

 

Og om dialogen ikke fører fram?

 

– Da bistår gjerne BOB styrene med juridisk kompetanse. Vi tar gjerne rollen som en slags «fredsmegler» mellom partene, sier Håvardstun og fortsetter til sitt andre råd;

 

­– Sørg for dokumentasjon. Sørg for at ting er skriftlig. Er det en beboer som tar opp noe med heisen, be vedkommende til å sende en e-post om det, slik at du har det skriftlig. Dialog og dokumentasjon er styrets viktigste stikkord, avslutter Håvardstun.