Boligflipping: Dette må du tenke på

Boligflipping vil si at du kjøper en bolig, pusser den opp og selger videre igjen etter kort tid, forhåpentligvis med fortjeneste. Selv om det er lett å la seg inspirere av både TV-programmer og videoer på sosiale medier, er det mange ting som er lurt å tenke på.

 

–  Å kjøpe bolig er en stor økonomisk investering, og derfor er det lurt å være klar over vanligste fellene mange går i. Det er også noen forskjeller på det å kjøpe bolig i et borettslag og i et sameie, som mange kanskje ikke tenker over, sier Anders Håvardstun, leder for juridisk rådgiving i BOB.

 

Viktig å ha kontroll på økonomien

 

Planlegger du å selge boligen din raskt, er det lurt å være klar over skattereglene som gjelder ved salg av bolig. Dersom du selger boligen før det har gått ett år siden du kjøpte den, må du betale 22 prosent i skatt på fortjenesten fra salget. Derfor er det lurt å ta denne summen med i beregningen før du hiver deg på boligflipping-trenden. Dette gjelder både for sameier og borettslag.

 

Har du derimot bodd i boligen selv i minst ett av de to siste årene før salget, er fortjenesten av salget skattefri.

 

Når du kjøper bolig må du i utgangspunktet betale dokumentavgift til staten, og denne avgiften er på 2,5 prosent av omsetningsverdien. Denne avgiften slipper du å betale når du kjøper bolig i borettslag.

Hva og hvordan skal du pusse opp?

 

Når du kjøper bolig i et borettslag, eier du en andel av borettslaget som gir deg enerett til å bruke din egen bolig. Du disponerer selv boligen din, og velger også når og hva du vil pusse opp.

 

Unntaket er dersom du skal gjøre store innvendige ombygginger som griper inn i bærende konstruksjoner, felles rør, ledninger og anlegg. Dette krever som regel samtykke fra styret.

 

Borettslaget har også et felles vedlikeholdsansvar for blant annet inngangspartier, fasader, fellesområder og tak.

 

– Det kan for eksempel bety at du ikke kan skifte ut vinduer eller ytterdører, da dette er borettslagets fellesansvar, sier Håvardstun.

 

De samme reglene gjelder også for de fleste boliger i et sameie.

 

 

Kan du leie ut boligen om du ikke får solgt?

 

Har du tenkt over hva du gjør dersom du ikke får solgt boligen din med én gang? Noen velger å leie ut boligen i mellomtiden, for å ikke tape for mye penger.

 

Du kan helt fint leie ut borettslagsleiligheten din, men det er noen begrensninger på hvor lenge. I borettslagsloven er dette begrenset til inntil 30 døgn per år. Dersom du har bodd i boligen din i minst ett av de siste to årene, kan du leie ut boligen i en periode på opptil tre år. 

 

– I borettslag så er utgangspunktet at de som har kjøpt en bolig, også er de som skal bo i og bruke boligen. På grunn av dette er det regler om både langtids- og kortidsutleie i borettslag. Begrensingene på utleie i borettslag kan bidra til å sikre et godt naboskap uten hyppige utskiftninger, sier Håvardstun.

 

- I borettslagsloven kalles dette for brukereieprinsippet, og dette er en av de store forskjellene mellom borettslag og sameier. I borettslag skal den som eier boligen selv bo i og bruke boligen.

 

Det er viktig å huske på at langtidsutleie av boliger i borettslag alltid krever godkjenning fra styret, også dersom den skal leies ut til nær familie.

 

Her kan du lese mer om utleie i borettslag.

 

Styret kan godkjenne eller nekte kjøpere

 

Noen borettslag kan ha regler for at nye andelseiere må godkjennes av styret. Dette er regulert i borettslagsloven, men den presiserer at styret må ha en saklig grunn dersom de skal nekte noen å kjøpe bolig. Det må også stå i borettslagets vedtekter at styret har rett til å godkjenne eller nekte kjøpere.

 

Saklig grunn kan for eksempel være at kjøper har en historie med alvorlig mislighold, eller ikke har tenkt til å bo i boligen selv.

 

– Det er alltid lurt å sjekke vedtektene til borettslaget i forkant. Disse reglene om godkjenning gjør at styret lettere kan forebygge mulige konflikter i borettslaget, samt sikre et stabilt bomiljø, sier Håvardstun.

 

 

Husk å se på fellesgjelden

 

En andelsleilighet i et borettslag finansieres vanligvis i to deler: ved innskudd og fellesgjeld. Innskuddet må du stå for selv. En del av beløpet du kjøper boligen for, er del av borettslagets fellesgjeld.

 

– Derfor må du alltid sjekke totalsummen på boligen, altså både prisen på boligen pluss den totale fellesgjelden. Dette står tydelig i prisoversikten.

 

Det er også lurt å sjekke om borettslaget har planer om større oppgraderinger eller rehabilitering i nærmeste fremtid. Dette vil kunne føre til økning av fellesgjelden.

 

Felleskostnadene i et borettslag inkluderer ofte utgifter til for eksempel vaktmester, kommunale avgifter, fellesgjeld, vedlikehold, TV og internett og mer. Dette gir andelseierne faste og forutsigbare utgifter i måneden.