Boligbygging kan motvirke ensomhet

Nordmenn har gradvis blitt litt mer ensomme. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) sin levekårsundersøkelse fra 2021. I 2012 var syv prosent av befolkningen mellom 18 og 79 år mye plaget av ensomhet. I 2020 var dette tallet steget til elleve prosent. Økningen var størst blant aleneboende under 35 år.

 

Seniorarkitekt Tina Larsen hos Byarkitekten i Bergen kommune mener det er et stort behov for nytenking i boligmarkedet.

 

– Eldrebølgen er her allerede, en million nordmenn bor alene og mange barnefamilier har ikke økonomi til å bo sentralt. Deleløsninger i boligprosjekter forebygger ensomhet, er bra for klimaet og hjelper naboer å bygge sosiale felleskap. Boligutbyggere kan legge selve grunnlaget for at sosial bærekraft kan oppstå i nabolaget, og de har en veldig viktig samfunnsoppgave, sier Larsen.

 

Sosiale boligløsninger kan gi besparelser

 

Hun er opptatt av at arkitekturen må hjelpe folk til å møtes. Fellesarealer i boligprosjekter bør ha en inspirerende utforming som gir folk lyst til å være der, og de bør plasseres slik at det er lett å treffe på en nabo.

 

– Mange boligprosjekter er utformet med tanke på kjernefamilien «mor, far og to barn», men familie anno 2023 er mye mer enn det, og det må også nye boligmodeller reflektere. Sosiale boligløsninger kan også gi store besparelser i offentlige helse- og omsorgsbudsjetter, fordi eldre kan bo lengre hjemme, sier Larsen.

 

Å bygge aldersvennlig betyr fellesskap

 

I det nyoppførte borettslaget Liaparken i Åsane deler beboerne på betydelig flere fellesfunksjoner enn det man normalt finner i borettslag eller sameier. Felles treningsrom, verksteds- og hobbyrom, felleskjøkken og store utearealer er noen av de møteplassene beboerne har.

 

– Med god tilrettelegging blir det naturlig for beboere i alle alderssegmenter å samhandle i hverdagen. Å bygge aldersvennlig handler jo ikke bare om terskelfri atkomst. Det handler også om sosialt fellesskap; å kunne møte naboen, bli kjent og gjøre aktiviteter sammen, sier Lars C. Pedersen, direktør i BOB Eiendomsutvikling AS.

 

Gradvis mer ensom

 

Ved inngangen til 2022 bodde rundt en million nordmenn alene. De som kjøper bolig alene, kjøper ofte mindre og små leiligheter.

 

–  Vi mener at gode fellesarealer, hvor det er lett å stanse opp for å slå av en prat med naboen, er et viktig bidrag i kampen mot ensomhet, sier Pedersen.

 

Snart kommer boligprosjektet Delegården for salg. Det er BOBs siste prosjekt i Damsgårdssundet, og her er deleløsninger helt sentralt. Delegården består av 20 leiligheter, og beboerne skal dele på blant annet felleskjøkken, sauna, kontor, nabolagsbar, gjesteleilighet og sykkelverksted. Skal du bo i Delegården bør du like å samhandle med naboene.

 

Vi blir stadig flere eldre

 

Tallene er tydelige. Fremover blir vi stadig flere eldre. Ifølge SSB sin befolkningsframskriving kommer andelen innbyggere over 60 år til å øke drastisk - fra 25 prosent i 2020 til 32 prosent i 2040.

 

En konsekvens av dette er at flere eldre må bo hjemme lenger. Det er flere utfordringer knyttet til dette. Vi vet for eksempel at dette en gruppe som er ekstra utsatt for ensomhet og isolasjon.

 

– Ensomhet og isolasjon er en økende samfunnsutfordring, uavhengig av aldersgruppe. Det krever at boligbyggere som BOB må tenke annerledes. I flere av våre nyboligprosjekter har vi derfor prioritert å legge til rette for fysiske møteplasser som kan være med på å motvirke dette, forteller Harald Schjelderup, administrerende direktør i BOB.

 

– Signaturhagen, som er under planlegging på Skjold, tror vi vil være interessant for en eldre kjøpegruppe fordi vi her legger stor vekt på deleløsninger og fellesarealer der beboerne kan møtes, sier Schjelderup.

Signaturhagen på Skjold

 

Boligkonseptet Signaturhagen finnes allerede i syv norske kommuner. Her deler beboerne på en grønn, innendørs helårshage, i tillegg til bibliotek, hobbyrom, gjesteleiligheter, badstue og treningsrom.

 

Den grønne innendørs hagen legger til rette for en rekke arrangementer og tilstelninger for beboerne og nabolaget rundt.

 

– Å være en del av et sosialt felleskap er viktig for oss mennesker, og det er godt for trivsel og helse. Et tilfeldig møte og en kaffeprat med en nabo kan være dagens glede for en pensjonist. En felles nabomiddag rundt et langbord kan være gull for en travel barnefamilie. I Delegården er det for eksempel planlagt et felles kjøkkenrom, og det er super mulighet for sosialisering, sier Larsen.

 

Beboernes egen medvirkning

 

Det overordnede målet for boligene BOB bygger er at de skal legge grunnlaget for det gode liv.

 

– Det er derfor viktig for oss å invitere kjøperne i nye boligprosjekter til å være med på å påvirke og skape sine egne nabolag. Vi kan legge til rette, men det er de som skal bo her. Dette er noe vi også vil gjøre mer av fremover, sier Pedersen.

 

I Liaparken var beboerne med fra starten av prosessen for å bestemme hva de ville fylle fellesarealene med. I forkant av lansering av Delegården gjorde BOB en uformell undersøkelse der mer enn 250 personer svarte på hva de kunne tenke seg å dele med naboene sine. I Signaturhagen-prosjektet planlegges det også for å involvere beboerne tidlig i prosessen.

 

I Bergen kommune har de gjennom BOPILOT-prosjektet sett at samarbeid mellom utbyggere, innbyggere, arkitekter og kommunen i tidlig fase kan bidra til å fremme innovative boligløsninger og beboermedvirkning.

 

– Fremtidige beboere som får være med arkitektene og planlegge utforming av boliger og fellesarealer, blir folk kjent med hverandre og bygger nabokultur og trivsel allerede før de har blitt naboer. Vi tror at mer samarbeid kan skape en fremtidsrettet og bærekraftig bolig- og byutvikling, sier Larsen.