BOB 85 år: Fra krig og boligmangel til 84 000 medlemmer

Bergens Bolig- og Byggelag ble stiftet søndag 2. mars 1941, midt under den tyske okkupasjonen av Norge.  På den konstituerende generalforsamlingen var det 44 representanter til stede, samt fire observatører fra okkupasjonsmakten Tyskland. De skulle kontrollere at det ikke foregikk noe ulovlig.

 

På grunn av krigen skjedde det lite i boligbyggelaget fra stiftelsen og frem til 1945, men i 1946 ble første daglige leder ansatt - og aktiviteten i boligbyggelaget økte gradvis.

 

De første boligprosjektene på Dokken

 

I årene etter krigen var boligmangelen i Bergen stor. I denne perioden var ledelsen i BOB på leting etter aktuelle tomter. Bergen kommune kom frem til at Dokken var det naturlige stedet å begynne boligbyggingen. Kommunen hadde egentlig planlagt å bruke området til havnelager og industribygg, men behovet for leilighetsbygg var større i disse årene.

 

Dokken borettslag med 72 leiligheter sto ferdig i 1948, og var det første BOB bygget. Deretter fulgte borettslaget Professor Hansteens gate i 1959 og borettslaget Welhavensgate som ble ferdigstilt i 1953.

Boligbyggingen øker gradvis

 

I 1950 hadde BOB ferdigstilt 140 leiligheter, men det var likevel kun ti prosent av målet boligbyggelaget hadde satt seg for perioden.

 

Men aktiviteten skjøt fart da Bergen kommune la til rette for boligbyggingen i Bergensdalen på 1950-tallet. Nå gikk det fort og i 1959 satte Bergen etterkrigsrekord i boligbygging med 1004 ferdigstilte boliger. BOB sto alene for mer enn 20 prosent av disse, eller rundt 200 boliger – de fleste i Natlandsveien, på Landås, i Lerkeveien og på Nordnes.

 

Drabantbyen Fyllingsdalen tar form

 

I 1961 byttet boligbyggelaget navn til Bergen og Omegn boligbyggelag, og samtidig ble fokuset rettet mot Fyllingsdalen som var blitt innlemmet i Bergen kommune i 1955.  I begynnelsen av 1960-årene skaffet BOB seg store arealer i bydelen, men reguleringsarbeidet tok også den gang tid.

 

Da hovedbasen for Marinen ble flyttet fra Horten til Haakonsvern ble det fart på byggingen i Fyllingsdalen. Behovet for boliger var stort, men for å få bygge måtte man ta i bruk jordbruksland. En omfattende omregulering fikk gjennomslag, og i løpet av perioden 1964 til 1967 ble boligprosjektene i Sponviken, Smiberget, Varden, Sælen og delvis Lyshovden borettslag klare for innflytting.

 

I løpet av 60- og 70-årene bygget BOB over 20 borettslag i Fyllingsdalen. Den store boligbyggingen førte til at Løvstakktunnelen ble bygget og åpnet for trafikk i juni 1968.

Første borettslag på Voss

 

Samtidig som utbyggingen pågikk i Fyllingsdalen, la BOB planer for boligutbygging i Åsane. I løpet av 60- og 70-tallet bygget BOB i underkant av 20 borettslag i den landlige bydelen.

 

Prestestien i Myrdalsskogen ble det største borettslaget BOB noen gang har bygget. Det sto ferdig i 1971, og består av 655 leiligheter fordelt på tre høyblokker og fjorten lavblokker.

 

Men det var ikke bare i Fyllingsdalen og Åsane BOB bygget. Året 1970 markerte en viktig milepæl for BOB. Da var Rogne borettslag på Voss klart for innflytting. Dette var første gang BOB bygget i en kommune som ikke var i umiddelbar nærhet til Bergen. Senere på 1970-tallet bygget BOB borettslag på både Os og på Askøy.

 

De krevende 80-årene

 

Boligkrakket og finanskrisen på slutten av 1980-tallet førte til krevende år for BOB. Men selv om BOB slet økonomisk i årene frem til 1987, klarte boligbyggelaget seg likevel bedre enn mange andre boligbyggelag. En av grunnene til dette var den store utbyggingen av Sandsli og Kokstad, i forbindelse med at Bergen ble bygget opp som Norges oljeby nummer to etter Stavanger.

 

På midten av 1990-tallet kjøpte BOB tomten på Georgernes Verft. Nå var fokuset i boligbyggelaget igjen rettet mot utbygging i sentrum. Borettslaget Georgernes Verft ble lagt ut for salg i 1999, og er et av de mest populære prosjektene BOB har solgt.

 

Les også saken: Borettslaget ingen flytter fra 

 

Fra drabantby til moderne byutvikler

 

På begynnelsen av 2000-tallet rettet BOB blikket mot det gamle industriområdet langs vestsiden av Damsgårdssundet. I 2002 ble det sendt inn reguleringsforslag av området til Bergen kommune, og dette markerte starten på transformasjonen av det tidligere industri- og havneområdet.

 

På grunn av finanskrisen fikk BOB en tøff start på utbyggingen i Damsgårdssundet. Salget av det første boligprosjektet Ternen gikk tregt da det ble lagt ut for salg i 2007. Men da markedet tok seg opp igjen noen år senere, ble det raskt stor rift om leilighetene i området. Prosjektene Viken Amfi og Krohnviken sameie ble solgt relativt kort tid etter de ble lagt ut for salg.

 

I 2023 stod boligprosjektet Fabrikken ferdig. Sammen med den bevarte mursteinsfasaden på nabobygget 1912, er Fabrikken et av få bygg i området som gir et bilde av industrihistorien i Damsgårdssundet. Bygget var i 50 år Kavlis fabrikk i Norge, og i de tre nederste etasjene er så mye som mulig av byggets særpreg og detaljer tatt vare på.

 

Delegården ble lagt ut for salg i februar 2026, og er det siste prosjektet BOB skal bygge i Damsgårdssundet nord. Når Delegården står ferdig om noen år, har BOB bygget rundt 1000 boliger i Damsgårdssundet. Området er forvandlet fra et slitent industriområde til et av Bergens mest attraktive boligområder.

 

Les også saken: Her dyrker de blomster, bær og godt naboskap

 

Stor medlemsvekst

 

De siste årene har BOB hatt en stor vekst i medlemsmassen. På kun fire år, fra 2020 til 2024, har antallet medlemmer vokst fra 70 000 til 80 000 medlemmer.

 

I 2025 meldte 4540 nye medlemmer seg inn i BOB. Hele 39 prosent av disse var i alderen 18 til 34 år.

 

Og medlemsorganisasjonen BOB som i 1941 ble startet av 44 mennesker er i dag eid av over 84 000 medlemmer.

 

Kilde: 

Gjerstad, J. (red.), Grytten, O. H., Solem, O. R. & Nyberg, J. (2018). Tuftet på fortiden – bygger for fremtiden: BOB gjennom 75 år. Bodoni.