På Slettebakken tar de bondelandet tilbake

– Det handler om artsmangfold, kulturarv og at det er pent å se på, sier initiativtaker til blomsterengen på Slettebakken, Ingeborg Strandberg.

Det er lenge siden det var bondeland her. Samtidig med boligbyggingen på 50-tallet ble bøer og beitemarker gjort om til grønne plener med små skogsholdt innimellom.

– Derfor har vi i dag et flott grøntanlegg rundt boligene, sier Strandberg.

For fem år siden begynte hun imidlertid å drømme om å etablere en blomstereng på deler av grøntanlegget.

– Vi står midt i en naturkrise, hvor artsmangfoldet er truet. Å bruke deler av våre grøntområder for å bidra til artsmangfoldet er et lite, men viktig tiltak, sier hun.

Strandberg tok kontakt med mange for å få råd om hvordan Slettebakken burde gå fram. Museumsgården Havrå på Osterøy responderte raskt på forespørselen og etter å ha fått tillatelse fra styret i Slettebakken borettslag, ble et område i borettslaget øremerket formålet.

– Arne Vassenden fra Havrå kom på besøk og med seg hadde han flere sekker med «oppsop» fra løen. Dette «oppsopet» var frø som lå igjen etter høyet de hadde slått på Osterøy, forteller Strandberg.

Første gang med ljå

«Oppsopet», eller frøene, ble sådd i en skråning og resultatet er i dag er en flott blomstereng som er viktig for artsmangfoldet på Slettebakken. Når vi i BOB kommer på besøk er det meste av blomstringen over og engen skal slåes.

 

Museumsbonden Arne Vassenden fra Osterøy er igjen kommet på besøk og med seg har han et fyldig utvalg ljåer i forskjellige størrelser. Nå skal blomsterengentusiastene lære seg å slå med ljå.

Én av de fremmøtte er Inki Brown, som til daglig jobber som bærekraftsjef i PwC.

 

– Dette er første gang jeg prøver å slå med ljå, så om det ikke blir helt perfekt er det helt greit, smiler Brown.

Som bærekraftrådgiver hjelper hun selskaper å ta gode, bærekraftige valg. Hun har blant annet bistått BOB med både miljøfyrtårn-sertifisering og klimaregnskap.

 

– Grunnen til at jeg deltar på ljåkurset er at jeg forsøker å etablere en egen blomstereng i hagen utenfor boligen min på Minde. Å kunne slå med ljå, er en del av dette, sier hun.

 

Gårdsbruk siden 1600-tallet

To som også møtte opp på ljåkurset, var Johannes Thunes (70) og Grete Wichstade (80). De er født og oppvokst på Slettebakken og familiene deres drev gårdsbruk her i mange, mange år.

 

De to forteller ivrig om områdets historie og at det har vært gårdsbruk på Slettebakken siden en gang på 1600-tallet.

– Her beitet både sauer og kuer. De siste sauene forvant på 80-tallet, sier Thunes.

– Det vi i praksis gjør er derfor å blåse liv i litt av områdets historie. Vi har oppdaget at dersom vi lar være å slå de grønne plenene, så etableres det raskt flotte blomsterenger der også. Det betyr at arven fra den gangen dette var bondeland, ligger bevart i bakken. Det ligger en frøbank i jorden, forteller initiativtaker Strandberg.

Vil gjerne hesje høyet

 

Rundt henne er den avblomstrede blomsterengen i ferd med å bli til nyslått bondeland.

– Å slå med ljå er skånsomt mot plantene og det er stille. I tillegg er det en måte å bevare en immateriell kulturarv, sier Strandberg, som legger til at en blomstereng også kan slåes med kantklipper med trekantblad eller tohjuls-slåmaskin.

Hun forteller at «Blomstereng på Slettebakken», som er navnet på Facebook-siden deres, ønsker å være en ressurs for andre som vil gjøre det samme, og de bidrar derfor gjerne med erfaring og fellesskap.

 

– De fleste borettslag som er opprettet etter krigen er faktisk bygget på jordbruksland. Sjansen er derfor stor for at jordsmonnet inneholder frøbanker som kan gi en blomstereng. Men det er viktig å følge med på hva som dukker opp og fjerne eventuelle fremmedarter, sier Strandberg.

På Slettebakken har hun en drøm om at de etter hvert også kan tørke gresset i hesjer, slik de gjorde her i gamle dager, før Slettebakken ble gjort om til boliger.

 

– Kanskje vi neste år kan ta det ett skritt videre, slik at gresset vi har slått med ljå også blir hesjet. Det ville vært flott, sier Strandberg.

 

Blomstereng-fakta

For de som vurderer å etablere en blomstereng i eget nabolag, er det mye nyttig informasjon å finne her. 

 

 

Noen grunnleggende tips:

 

• Slå gresset og urtene to til tre ganger i sesongen. På våren (mai) for å etterligne vårbeite, slåttonn i juli-august og håslått i august september. Det er et poeng å fjerne næring, for å få økt mangfold i engen.
• La gresset bakketørke i tre til fem dager og fjern så gresset. Dersom det er tørt og fint, kan det nå brukes til fôr eller underlag for beitedyr eller kjæledyr.